OMAs arkitekturworkshop tok utgangspunkt i Stockholmveilederen, med eksempler fra nye prosjekter i Oslo. Foto: Ingrid Haga
Mens vi venter på veilederen, varmer vi opp med arkitekturprat på tvers av fag og sektorer, og tvers gjennom fasader. På tirsdag samlet OMAs ekspertgruppe for arkitektur, Oslo-politikere, arkitekter og utviklere til workshop om arkitektonisk kvalitet.
For hva i huleste er det?
Arkitektur angår alle, men diskusjonene reduseres ofte til overfladisk fasadeprat. Opprørets opprør med bastante påstander og et virkelighetsbilde uten gråsoner, der «forskning» på ekte Trump-vis betyr «mange folk sier», gjør få klokere.
– Arkitektur er komplekst, og kvalitet krever samarbeid. Derfor må vi snakke om arkitektur på en måte som gjør det mulig å realisere den gode byen. Det krever at arkitekter, utviklere og politikere møtes, ikke i kommentarfeltene, men rundt bordet, sier leder i OMA, Rasmus Reinvang.
Diskusjonen om diskusjonsverktøyet
For å teste hva slags verktøy som faktisk gir konstruktive samtaler, så OMA til hvordan andre byer har løst det – på helt forskjellige måter. Bergen er formorientert, København er klimasmart, Trondheim er samfunnsengasjert og Stockholm er prosessuell. Ingen tydelig oppskrift derfra, men inspirasjon. Denne gangen hentet vi mest fra søta brors veileder, med spørsmål som: Hvor mye gjør bygget ut av seg, og hvilken kvalitet har det?
«Jeg syns det er stygt»
Med utgangspunkt i noen av byggene Oslo har fått de siste årene – Veksthuset, Vega Scene, Vertikalen i Nydalen og Ruseløkka skole – diskuterte vi kvalitet opp mot markeringsbehov. Rundt bordene var aktørene enige, men mest uenige. Er Veksthusets høye første etasje en god idé? Blender Vega Scenes knallrøde fasade med oslopaletten? Er Vertikalen fremtredende, eller stikker høyhus seg frem uansett? Kan en skole være for fin til å være skole? Må alle bygg gi tilbake til omgivelsene? Kan du forvente urbanitet i huttiheita? Og hvorfor må vi ha balkonger overalt, når de stjeler dagslys og byliv?
Sammen om en bedre by
Oslo trenger ikke en stilbibel, men et verktøy som myndiggjør fagpersonen, forenkler samarbeidet og gir oss et språk for å snakke om kvalitet, målkonflikter og avveininger.
Leder for arkitekturgruppa, Maren Bjerkeng i Aspelin Eiendom, mener arkitektur må speile tiden vi lever i og åpne opp for innovasjon og fremtidsrettede løsninger. Ifølge Maren er ikke målet å komme med ett omforent svar, men å bidra til bedre verktøy for dialog.
– Vi trenger felles referanser og begreper, så vi kan få til bedre samtaler, og se om vi kan diskutere kvalitet utover egne personlige preferanser.
